Kontakt

Vi gjør naturen synlig der beslutningene tas.

BioSentio kombinerer biologi, KI og kart. Vi gjør naturdata om til kart, innsikt og rapportering – slik at det blir enklere å ta vare på arealene vi alle deler.

FoU-samarbeid med Statens vegvesen om kartlegging av fremmede arter. Les mer

Fra feltarbeid til ferdig plan

Du kan bruke oss på hele løpet eller bare på den delen du mangler.

  1. Naturkartlegging med drone og KI

    Vi flyr, kartlegger og lar KI tolke ortofotoene. Resultatet er kartlag som viser naturtyper, inngrep og endringer – raskere enn med kartlegging for hånd alene.

  2. Fremmedarter i vegbilder

    Modeller som finner hagelupin, kanadagullris og kjempespringfrø i bilder som allerede finnes – og viser hvor artene sprer seg fra år til år.

  3. Arealregnskap, naturpoeng og klimagass

    Automatiske beregninger fra nullpunkt til ferdig prosjekt: arealbeslag fordelt på AR5, naturpoeng, naturmangfoldsindikator og klimagassutslipp fra myr og skog.

  4. Rigg- og marksikringsplan

    Hvor anleggsarbeidet kan foregå, og hvilke naturverdier som skal sikres – på kart entreprenøren forstår, og som kan følges opp underveis.

  5. Økologisk konnektivitet

    Tegn inn en trasé og se hva den gjør med leveområder og trekkveier. Vi bruker blant annet NINAs kart over funksjonelt habitat og grønn infrastruktur.

  6. GIS og ArcGIS-verktøy

    Samme metode, flere innganger: i nettleseren for planleggere og naturrådgivere, i QGIS og ArcGIS for GIS-folk, og via API for IT.

  7. Folkeforskning med ibbi

    Sammen med folkeforskningsplattformen ibbi lager vi oppdrag som får innbyggere og besøkende ut i naturen – og samler artsdata som deles med Artsdatabanken.

Samme metode. Samme svar.

BioSentio-plattformen er utviklet i et FoU-samarbeid med Statens vegvesen. Den samler prosjekter, kartlag, reguleringsplaner og beregninger på ett sted – i nettleseren, uten at du må være GIS-ekspert.

Beregningene kjører som ferdige jobber. Arealregnskap, naturpoeng og klimagass gir samme svar med samme grunnlag, uansett hvem som trykker. Kart, tall og rapporter lages av jobben, ikke for hånd.

BEREGNINGSLØYPER
Areal
arealbeslag fordelt på AR5
Natur
naturpoeng, naturmangfoldsindikator
Klima
utslipp fra myr og skog
Arter
rødlistede og fremmede arter
Kart
konfliktkart, hjelpekart, eksport
ortofoto og høydedataKI: inngrep og arealtypernaturpoengkonnektivitet rapport, kart og tall
fig. 2 — kartlagene plattformen regner på. Illustrasjon.
KVU og silingkommunedelplankonsekvens­utredningreguleringsplanrigg og marksikringbyggingforvaltning

Naturen henger sammen – eller gjør den?

leveområdekorridorsvak forbindelse
fig. 3 — leveområder, korridorer og en vei som stenger to av dem. Illustrasjon av metoden.

Areal alene blir for snevert. Det som skjer utenfor selve inngrepet teller også: kan dyr og planter fortsatt bevege seg mellom leveområdene?

Med kart over funksjonelt habitat – blant annet fra NINA – kan du tegne inn en trasé og se effekten før den er bygget. Da blir det tydelig hvor et tiltak gir mest igjen.

Snakk med oss om ditt område

Når kart, KI og feltarbeid møtes

hagelupin?hagelupin?hagelupin?
fig. 4 — slik ser modellen veikanten: mulige funn markeres og sjekkes av et menneske. Illustrasjon.
PROSJEKT
Kunde
Statens vegvesen
Type
FoU, 2024–2025
Arter
hagelupin, kanadagullris, kjempespringfrø
Veier
Rv2, Rv22, E39

KI som finner fremmedarter langs vei

Statens vegvesen sitter på vegbilder fra hele landet. Vi trente en modell til å kjenne igjen tre fremmedarter i bildene – og sammenlignet årganger for å se hvor de sprer seg.

Resultatet: fremmedarter kan oppdages i data som allerede finnes, nye forekomster kan fanges opp automatisk, og tiltak kan planlegges fra kontoret. Metoden kan utvides til flere arter.

lupin585gullris264springfrø261ingen1 280
fig. 5 — bilder i datasettet per klasse: hagelupin, kanadagullris, kjempespringfrø og uten fremmedart. Vegbilder og GBIF.
nullpunkt: før anleggsstartetter: KI finner inngrepene
fig. 6 — gult er netto nytt arealbeslag, grått er gjenbrukt gråareal. Illustrasjon.

Dronefoto som viser hva veien faktisk tok

Å kartlegge naturinngrep tar tid, og kartgrunnlaget er ofte gammelt. På Rv4 ved Lygna og på Dagsletta har vi brukt dronefoto og KI til å skille inngrep fra urørt natur.

Med et nullpunkt før anleggsstart kan plattformen regne ut endringene automatisk: hva som er nytt beslag, hva som er gjenbrukt, og hvordan det fordeler seg på arealtyper.

PROSJEKT
Kunde
Statens vegvesen
Type
FoU-pilot, 2022–2025
Sted
Rv4 Lygna, Dagsletta

Også på gang

  • Blaker Skanse, Lillestrøm kommune. Kartleggingsoppdrag i ibbi for besøkende, med blomsterengene og rødknappsandbien i sentrum.
  • Myr fra lufta. Sammen med SINTEF ser vi på hvordan drone, lidar og georadar kan kartlegge myrtype og torvdybde.
  • Naturkonferanser og fagforum. Hagelupin-prosjektet ble presentert på Pollinatorforum 2026, og plattformen på workshop med Statens vegvesen.

Har du et prosjekt vi bør se på?

Fortell kort hvor området ligger og hvilken fase prosjektet er i. Vi tar kontakt for en uforpliktende prat.